Piano (2008)
Installasjon som består av Charlottes familiepiano og et verk skrevet av Eivind Buene
 
Instrumentet er fra Charlotte Thiis-Evensens barndomshjem. Det var ved dette pianoet hun satt som liten jente og øvde seg på de små stykkene hun fikk av pianolæreren. De siste 25 årene har instrumentet stått på samme sted og forfalt, uspilt, neddynget av stadig flere familieportretter. Musikken i installasjonen er skrevet spesielt for dette pianoet, med den svært ujevne stemmingen den over tiden har fått. Deler av registeret høres noenlunde rent ut, mens andre deler er ekstremt ustemt. Jeg har forsøkt å ta vare på det enkle og naive som preger undervisningsmusikken man spiller som barn. Som om lydene man hører i installasjonen er klangrester etter alle de stykkene som en gang ble spilt på det. Samtidig muliggjør den skrøpelige intonasjonen og det mekaniske forfallet i instrumentet et spenn fra en nesten normal musisering til lyder som er ødelagt og forvridd.

Et sted langt, langt inne i denne musikken finnes restene av et Mozart-fragment jeg har arbeidet med gjennom flere år, det samme fragmentet som musikken Thiis-Evensen har brukt i videoen Min Onkel er bygget over. På åpningen spilte jeg musikken på pianoet, mens en innspilt versjon ble avspilt fra høyttalere i utstillingsperioden. Musikken er skrevet for akkurat dette pianoet, med den klangen og den intonasjonen det hadde under utstillingen. Når instrumentet forsvinner (eller blir restaurert) forsvinner også mulighetene for å spille denne musikken igjen.

Eivind Buene

Vist ved Porsgrunn kunstforening.